Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Pukstad Formidling AS
Forhandlingsteknikk
Målgruppe
Ledere, personalmedarbeider og tillitsvalgte.
Kursets formål
Forhandlinger, det er noe vi gjør hver dag. Vi søker å komme til enighet om store og små saker. Dette kan vi ofte gjøre ennå bedre om vi hadde mer kunnskap. Slik at vi får bedre løsninger og tar bedre vare på relasjonene i organisasjonen.
Kursinnhold
Dette er ikke et kurs om lønnsforhandlinger, men det kan ta for seg forhold som gjelder personalsaker, organisering av arbeid, finne frem til
enighet på alle de utfordringer vi står overfor hver dag, og der flere skal ha et ord med i laget.
Forhandling, innledning
-
Gode vs. ordinære forhandlere
-
Gode vs. dårlige forhandlere
Stadier i forhandlingsprosessen
-
Forstadiet
-
Forhandlingsprosessen
-
Etterstadiet
-
Interesse-hierarki ved forhandlinger
Integrasjonsforhandlinger, vinn-vinn løsninger
-
Forhold som begrenser valgmulighetene
-
Kreative løsninger, brainstorming i forhandlinger
-
Vurdering av løsninger
-
Bruk av objektive kriterier
Fordelingsforhandlinger
-
Fordelingsforhandlinger, begrepsforklaring
-
Starttilbud, aspirasjonsnivå, reservasjonspunkt, forhandlingssone
-
Problemer ved fordelingsforhandlinger
-
Negative elementer i fordelingsforhandlinger
-
Forhandlingsprosessen og metodikk