Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Pukstad Formidling AS
Når kommunikasjonen blir krevende - trygghet i tøffe tider på legekontoret
Hvordan møter vi den bekymrede, sinte eller kravstore pasienten – på en måte som ivaretar både pasienten, kollegaene og oss selv? Hva gjør vi når vi må gi et tydelig avslag på et urimelig ønske, eller når en pasient kritiserer en kollega og setter vår profesjonalitet og lojalitet på prøve?
Denne kursdagen setter søkelys på de vanskelige samtalene i hverdagen på legekontoret – både i møte med pasienter og i samarbeidet internt. Gjennom konkrete eksempler, praktiske verktøy, faglig forankring og erfaringsdeling jobber vi med hvordan leger og helsesekretærer kan stå tryggere i krevende situasjoner.
Vi vil også arbeide målrettet med kommunikasjonen innad på legekontoret. Et godt arbeidsmiljø skapes ikke av enkeltpersoner alene, men av et team som drar i samme retning. Hvordan snakker vi sammen når det er travelt? Hvordan gir vi hverandre støtte når noe blir vanskelig? Hvordan kan tydelige rutiner, avklarte forventninger og hensiktsmessig bruk av prosedyrer og teknologi bidra til å forebygge konflikter? Et legekontor som fungerer godt som team i “fredstid”, står langt sterkere når det oppstår krevende situasjoner. Målet er å styrke både den faglige tryggheten, den kollegiale lojaliteten og samarbeidet i praksisen.
Kurset er godkjent med 8 tellende timer for spesialiteten i allmennmedisin samt videreutdanning for helsesekretærer.
Målgruppe
Ansatte på legesenter: Fastleger og helsesekretærer
Kommende kurs
- Våruka 2027. Alta. Den norske legeforening, 10.05.27
- Nidaroskongressen 2027. Trondheim. Den norske legeforening, uke 43
.
Kursholdere
- Finn Høivik (se omtale)
- Tore Pukstad