Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Læringsteknologi og lesing
Utfordringer med lesing eller skriving kan skyldes ulike forhold. Enkelte har spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), mens andre kanskje trenger bare noe støtte hvis kravene til lesing er spesielt store.
Målet med lesing er gjerne læring - eller informasjonsinnhenting. Derfor kan det være av mindre betydning om man leser en noe visuelt (med øynene) eller om man får opplest noe med en talesyntese. Det finns mye læringsteknologi for personer som sliter med lesing eller skriving. Er lesemengden utfordringen, så vil en talesyntese kunne gjøre hverdagen enklere. Har man en talesyntese, kan man også ofte lage lydfiler av tekst slik at den eksempelvis kan spilles av fra en mobil.
For enkelte som sliter med lesing, vil endring av fonter eller justering av avstand mellom ord/bokstaver ha stor betydning for hvor lesbar en tekst blir på på skjermen. Lesbarheten kan også bli bedre hvis man man fjerner støy fra skjermbildet eller endrer lys- og kontrastforhold på skjermen.
Dersom rettskriving hovedutfordringen til en person, så gir egne programmer langt bedre hjelp enn den som finns i stavekontrollen i ordinære kontorprogrammer. Stavekontrollene er gjerne også knyttet til talesynteser slik at man får sjekket uttalelsen av ordene.
For mange vil en mobil være til god hjelp ved lese- og skrivevansker. Man kan diktere inn meldinger og få opplest tekst. Med en mobil kan man skanne trykt tekst for deretter å få den opplest eller kopiert inn i tekstbehandler, MS outlook ol.
Dette viser bare noen av mulighetene for de med moderate lese- og skrivevansker. For å vite hva som passer den enkelte er det nødvendig å gå gjennom arbeidsoppgavene slik det er skissert under "IKT oppfriskingskurs". Siden ulike spesialprogrammer er kompatible mot ulike dataprogrammer, blir det vesentlig å vite nøyaktig hvilke programmer den enkelt bruker. Dersom noen har betydelige utfordringer med lesing eller skriving, kan det være aktuelt å videreformidle kontakt med spesialisthelsetjenesten.
Pukstad Formidling AS
Service og utfordrende kunder i banken
Kurset ble utviklet og gjennomført i samarbeid med en lokal bank i Trøndelag. Utgangspunktet var at ansatte i banken hadde opplevd en del utfordrende kundemøter, og ønsket råd omkring dette. Kurset ble bygd opp omkring fortellingene fra ansatte. Selv om vi skreddersyr alle kurs, så er det 4 hovedpilarer i dette kurset:
- Service; preventiv adferd
- Sinne og aggresjon hos kunder
- Rus, vold og kundebehandling
- Interiør og personlig sikkerhet.
Sentrale spørsmål som kom frem under forberedelser med banken:
- Hvordan gir vi avslag på lån til kunder på en positiv måte?
- Hva skal vi tolerere av adferd fra kunder?
- Enkelte kunder vil vi bare ikke ha; hva gjør vi med dem?
- Enkelte kunder kan opptre svært ulikt i telefon og i personlige møter. Hvordan forholder vi oss til det?
- Ulike roller i møte med bedriftskunder sammenlignet med personmarkedet
Målgruppe (generell beskrivelse)
Ansvarlige for organisering av kundeservicen i en virksomhet, ansatte i servicetorg, sentralbord, frontpersonell, ekspedisjon m.v. som yter service til publikum, nettbasert, over skranke og i telefonen.
Kursets formål
Målet er å gi deltakerne innsikt i kritiske faktorer ved organiseringen av service, hva som skaper gode opplevelser, og gi trening i gode prosedyrer i møtet med brukere/kunder.